קוק זיך אַזוי פֿון הער זײַט,
Look this way from your side,
Work 25 of 440
Page 33. 'Emetser zogt mir' concludes with prison wisdom: you're not the first, won't be the last. 'Dakht mir' (It Seems to Me) depicts eternal imprisonment — the prisoner can never see the sun set, night attacks like a wolf, and he becomes shadowless, invisible even to himself. 'Bikher gelezeneh' (Books Read) is a devastating litany: books read, letters written, diaries worn, heads shaved, clothes torn, eyes extinguished, bodies beaten.
קוק זיך אַזוי פֿון הער זײַט,
ווער גייט אַרויס, ווער אַרײַן,
ביסט ניט דער ערשטער אין צעל,
וועסט ניט דער לעצטער אויך זײַן.
דאַכט מיר
דאַכט מיר, אייביק וועל איך זיצן
אײַנגעשמידטערהייט:
קיינמאָל קען איך ניט דערהיטן,
ווי די זון פֿאַרגייט.
פּלוצלונג קומט די נאַכט, באַפֿאַלט מיך
ווי אַ וואָלף זיץ רויב,
טרעט מיך פֿריער אויס, פֿאַרבלוטיקט,
קייקלט אויס אין שטויב.
ליג איך, גיב פֿון צײַט צו צײַט ווען
מיט אַ האַנט אַ קייב,
בלײַבט עס שאָטנלאָז; איך זע ניט
זיך אַלײן אין שטויב.
ביכער געלעזענע
ביכער — געלעזענע,
בריוו — אויפֿגעשריבענע:
אַלט איז דאָס טאָג-ביכל —
בלעטלעך צעריבענע.
קעפּ — אָפּגעשאָרענע,
קליידער — צעריסענע,
אויגן פֿאַרלאָשענע,
לײַבער צעשמיסענע.
Kuk zikh azoy fun her zayt,
ver geyt aroys, ver arayn,
bist nit der ershter in tsel,
vest nit der letster oykh zayn.
Dakht mir
Dakht mir, eybik vel ikh zitsn
ayngeshmidterheyt:
keynmol ken ikh nit derhitn,
vi di zun fargeyt.
Plutslung kumt di nakht, bafalt mikh
vi a volf zits royb,
tret mikh frier oys, farblutiket,
keyklt oys in shtoyb.
Lig ikh, gib fun tsayt tsu tsayt ven
mit a hant a keyb,
blaybt es shotnloz; ikh ze nit
zikh aleyn in shtoyb.
Bikher gelezeneh
Bikher — gelezeneh,
briv — oyfgeshribeneh:
alt iz dos tog-bikhl —
bletlekh tseribene.
Kep — opgeshoreneh,
kleyder — tseriseneh,
oygn farlosheneh,
layber tseshmiseneh.
Look this way from your side,
who goes out, who comes in,
you are not the first in the cell,
you won't be the last either.
It Seems to Me
It seems to me, forever will I sit
in shackles:
never can I catch
how the sun sets.
Suddenly comes the night, attacks me
like a wolf his prey,
tramples me out first, bloodied,
rolls me out in dust.
I lie, I give from time to time
with a hand a wave,
it remains shadowless; I don't see
myself alone in dust.
Books Read
Books — read,
letters — written:
old is the diary —
pages rubbed away.
Heads — shaven,
clothes — torn,
eyes — extinguished,
bodies — lashed.
Page 33. 'Emetser zogt mir' concludes with prison wisdom: you're not the first, won't be the last. 'Dakht mir' (It Seems to Me) depicts eternal imprisonment — the prisoner can never see the sun set, night attacks like a wolf, and he becomes shadowless, invisible even to himself. 'Bikher gelezeneh' (Books Read) is a devastating litany: books read, letters written, diaries worn, heads shaved, clothes torn, eyes extinguished, bodies beaten.
← / → previous & next poem·1–4 toggle columns·hover a line to align all versions